Hjernens aktivitet — 3 måter å måle den på

Her er 3 måter å måle hjernens aktivitet på. Det er Electroencephalogram — EEG, Functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI), og Positron Emission Tomography (PET)   EKSPLOSJON INNEN HJERNEFORSKNING I løpet av de siste 10-15 årene har det skjedd en eksplosjonsartet økning innen hjerneforskning. Dette skyldes i stor grad nyere teknologi som har muliggjort lokalisering av hvor det foregår stor aktivitet i hjernen, spesielt med fMRI og PET Scan.  100 MILLIARDER NEVRONER Hjernen består av rundt hundre milliarder nevroner som alle står i kontakt med hverandre gjennom elektrokjemiske impulser, aksjonspotensialer og synaptiske kontakter. Nevronene krever kontinuerlig tilførsel av oksygen og glykose for å kunne sende og motta nerveimpulser. Dette kalles den nevronale metabolisme, der oksygen og glykose blir omdannet til energi for nevronene i en serie komplekse biokjemiske prosesser, som utgjør nevronenes metabolisme. Sitat klippet fra fagartikkel i psykologtidskriftet.no  EEG Electroencephalografi (EEG) måler hjernebølger på forskjellige steder av hjernen. Man får festet elektroder rundt om på skallen som registrerer de elektromagnetiske signalene som så «tolkes» i datamaskiner som kan skrive ut grafer av de forskjellige typene bølger.  fMRI Funksjonell magnetresonans-avbildning (fMRI) er sensitiv for endringer i tilførselen av oksygen til nevronene. På den måten kan forskerne indirekte se hvor i hjernen det er stor aktivitet. Blodgjennomstrømmingen vil øke til de delene av hjernen som krever økt tilførsel av oksygen ved mental  anstrengelse.  PET Positron Emission Tomography (PET) er sensitiv for endring i glykosebehovet i hjernen. Det er derfor en markør for aktiviteten i nevronene. Både fMRI og PET måler endring i nevronenes metabolisme. Begge registrerer økt blodtilførsel til nevronene i hjernen, og kalles derfor hæmodynamiske avbildningsteknikker.  AVANSERT FORSKNING Det er ikke...

Default Mode Network — DMN

PÅ VEI MOT SOLNEDGANGEN — ALT ER PÅ ATUOPILOT — DU BARE LUKKER ØYNENE …HVA SKJER I HJERNEN DIN DA? SPENNENDE INNSIKTER OG NY FORSTÅELSE AV HJERNENS AKTIVITET Innen nyere forskning på hjerneaktivitet har man oppdaget noe som har fått navnet Default Mode Network — DMN. Noen mener at DMN kan assosieres med en persons følelse av selvet. DMN aktiviseres spesielt når man sitter med øynene lukket og i en dyp hviletilstand uten å fokusere på ytre stimuli eller oppgaver.  NÅR DU LUKKER ØYNENE OG VENDER OPPMERKSOMHETEN INNOVER AKTIVERES DMN AUTOMATISK …  HJERNEN I HVILEMODUS Når du lukker øynene og vender oppmerksomheten innover, aktiveres hjernens hvilemodus — DMN. Dette oppdaget forskeren Marcus E. Raichle nærmest «tilfeldig» i 2001 under et forsøk.Han hadde sammenlignet en gruppe som satt med øynene lukket og bare «slappet av» med en kontrollgruppe som var aktive og fokuserte på å løse en oppgave. Han brukte Functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI) som de fleste kjenner som MR i Norge.  AVSLAPNING ELLER KONSENTRASJON Han hadde altså en gruppe som konsentrerte seg og en gruppe som slappet av med øynene lukket. Han oppdaget da at de som slappet av med øynene lukket, hadde et område inne i hjernen som var svært aktivt. Dette gjentok seg gang på gang. Det samme området inne i hjernen ble inaktivt under fokus og konsentrasjon — mens det ble aktivisert når personene slappet av med øynene lukket. Dette fikk forskeren til å undre seg. VITENSKAPSMANNEN SOM OPPDAGET DMN Marcus E. Raichle, MD, er professor ved Washington University. Han er kjent for sine bidrag til kognitiv nevrovitenskap. Han regnes for å være en av verdens ledende spesialister...

Stress «krymper» hjernen din — men meditasjon hjelper!

Vet du egentlig hvordan stress påvirker hjernen din? Nei — vi snakker ikke her om den såkalte positive stressen … Den såkalte positive stressen kan muligens gi deg et ekstra KICK av energi til å yte ditt beste f.eks. i en konkurransesituasjon. Den ekstra piffen kan være handy i visse situasjoner!MEN:  Det vi snakker om her er KRONISK stress Kronisk stress oppstår hvis man opplever samme type stress dag ut og dag inn. Slik at dersom du f.eks.: Sover urolig hver natt. Alltid er bekymret og engstelig. Føler deg overveldet av livet. Krangler hjemme hver dag, eller Opplever langvarige konflikter på jobben Kronisk stress kan krympe hjernen din! Ja, kronisk stress kan faktisk KRYMPE hjernen din over tid. Kronisk stress er den stressen du opplever dag ut og dag inn. Forskning indikerer at denne typen stress påvirker deg helt ned til DNA molekylet. HPA AKSEN Når hjernen din opplever en stress, setter det i gang en kjent kjedereaksjon i det som kalles HPA aksen. HPA aksen består av de tre indresekretoriske kjertlene:• HYPOTALAMUS = H • PITUITARY = Pineal/ Hypofysen = P • ADRENAL = A Det som skjer er følgende:Hypotalamus utskiller corticotropin som i sin tur trigger hypofysen til å skille ut ACTH —Adrenocorticotropic Hormone. ACTH pusher  binyrene til å produserer hormonet CORTISOL. Nyere hjerneforskning viser at forhøyete verdier av cortisol i systemet over lengre tid skaper ekstreme effekter i hjernen.  De elektriske signalene i HIPPOCAMPUS blokkeres For eksempel aktiverer cortisol et stort antall nerveforbindelser i amygdala som er hjernens frykt senter. Samtidig svekker eller blokkerer cortisol de elektriske signalene i HIPPOCAMPUS. Hippocampus er den delen av hjernen som har med høyere funksjoner slik som læring, hukommelse...

Strever du med stress i hverdagen?

Stress skaper problemer i hverdagen … I denne videoen får du svar på hvordan 2 x 20 minutter Transcendental Meditasjon kan gi deg en varig løsning på problemer med stress i hverdagen. Prøv det!   Her kan du melde din interesse for å lære meditasjon!  Stress i hverdagen skaper uendelig mange problemer for folk. Søvnproblemer, hodepine, manglende konsentrasjon og dårlig hukommelse, generell svakhetsfølelse, utmattelse og mye, mye mer. Listen er lang! I denne videoen forklarer jeg hvordan du kan gjenopprette balanse, glede og overskudd i livet ditt med 2 ganger 20 minutters meditasjon daglig.   Du kan finne en oversikt over kurs i Bergen, Oslo og Stavanger...
Superhjernen din og gammabølgene (Del 3)

Superhjernen din og gammabølgene (Del 3)

Neida — ikke utenomjordiske kjerneeksplosjoner i hjernen … Mange forbinder gammastråling med noe farlig! Derfor er det viktig å understreke med en gang at vi IKKE må forveksle gamma HJERNEBØLGER med gammastråling. GammaSTRÅLING er relatert til bl.a. processer inne i atomet slik som plutselige kjerneeksplosjoner i universet eller lyn. Men det eneste gammabølger i hjernen har til felles med gammastråling “der ute” er at de har høy frekvens. Gammabølgene er svært hurtige (frekvens) og har meget lav amplityde. I løpet av de senere årene har forskningsmetodene innen hjernebøler og EEG utviklet seg kraftig. Med nye digitale instrumenter som måler mer nøyaktig og avansert, har man “oppdaget” at mennesker produserer gammabølger når de er årvåkne og særdeles fokusert, og samtidig opplever lykke. Her ser du en illustrasjon på de forskjellige hjernebølgemønstrene som kan framkomme i den menneskelige hjernen. Gammabølgene ligger i øverste frekvensområde med fra 40 Hz og oppover til 100 Hz hvor det typiske for et menneske ligger mellom 28 Hz og 40 Hz. Du ser gammabølgene øverst i det grafiske bildet. Gammabølgene er altså de hurtigste frekvensene og har den laveste amplityden av alle bølger vi har registrert i hjernen. Vitenskapen hevder at disse hurtigste bølgene kan være forbundet med en følelse av å være VELSIGNET og/eller med intens lykke og flyt. Dette er faktisk en erfaring som mange erfarne mediterende rapporterer. Man mener det dreier seg om topp opplevelser, altså de såkalte “peak experiences”, med full konsentrasjon og et avansert nivå av kognitiv funksjon. Man tror at gammabølgene er i stand til å forbinde informasjon fra alle deler av hjernen. Disse bølgene oppstår i thalamus i sentrum av hjernen, og...
Superhjernen din — sprit den opp med de riktige bølgene … (Del 2)

Superhjernen din — sprit den opp med de riktige bølgene … (Del 2)

I min forrige blog om hjernen så vi på hvordan Transcendental Meditasjon skaper hjernebølgekoherens, og hvordan det påvirker forholdet mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Vi så på hvordan det skaper integrasjon mellom analytiske og kreative evner. En nærmere titt på hjernebølger Innen denne forskningsgrenen snakker man om at vi har 4 forskjellige typer hjernebølgemønstre. Det er Beta, Alpha, Theta og Deltabølger. Betabølgene vibrerer med fra 14 til 30 Hz, Alphabølgene vibrerer fra 8 til 13,9 Hz, Theta fra 4 til 7,9 Hz og Delta fra ,1  til 3,9 Hz. (I den senere tid har man også lokalisert gammabølger i den menneskelige hjerne. Jeg skal skrive mer om dette i min neste blogg.) Hjernebølger korreleres med f.eks. tankene dine, følelsene og opplevelsene dine — kort sagt det vi kaller din bevissthetstilstand. Betabølger Betabølgeaktivitet assosieres med den normale våkne bevissthetstilstand, evnt. med fokus og konsentrasjon. Når vi er våkne og arbeider med å forstå noe har vi altså betabølgeaktivitet. Hvis betabølgene beveger seg oppover mot sitt hurtigste nærmer vi oss en opplevelse av uro, angst, eller ubehag. Så altså under f.eks. opphisselse som sinne eller i forbindelse med flykt og kjempreaksjonen har vi huritge betabølger. Ut fra dette forstår vi at det lønner seg å roe ned betabølgeaktiviteten. Dette skjer under utøvlesen av Transcendental Meditasjon. Alphabølger Så, når du begynner å slappe av, roer bølgene seg ned og du går mot alfamønstre. Alpha forbindes med avslappelse mot en lettere transe, øket serotoninproduksjon og døsighet. Forskerne differensierer mellom en dyp alphatilstand og hurtigere alfabølger. De sakteste alfabølgene gir en velbehagelig, dyp hviletilstand, ofte kalt “twilight” tilstanden, som er den halvvåkne tilstanden mellom våken...