«Good – Bad! Who Knows?» … Verdifull livsvisdom …

Det var en gang for lenge, lenge siden en konge som var ute på jakt etter ville dyr i jungelen. I kampens hete fikk han et stygt kutt i fingeren. Livlegen som var en god venn av kongen og som alltid var med på jakt, ble umiddelbart tilkalt. Mens han la bandasje på såret spurte kongen:

«Kommer det til å gro fint?»
«Good? Bad? Who Knows!» svarte legen litt uutgrunnelig. «Godt eller dårlig? Hvem vet? … Og så fortsatte de jakten. Kongen syntes det var et litt underlig svar, men slo det fort fra seg.

Da de etter noen dager kom hjem til palasset hadde såret begynt å verke og det var kommet betennelse i det. Kongen tilkalte igjen livlegen sin. Legen renset såret, smurte på en helbredende salve, og la så på en ren bandasje.

« Er du sikker på at det kommer til å bli bra?» spurte kongen som nå var begynt å bli litt urolig.
«Good? Bad? Who Knows!» svarte livlegen igjen på sin uutgrunnelige måte.

For et «god-dag-mann-økseskaft» svar å komme med, tenkte kongen lett irritert! «Livlegen min burde jo vite dette!»

Kongen var nå blitt enda mer bekymret. Og ganske riktig! Det gikk ikke mange dagene før bekymringen ble bekreftet. Betennelsen tøt ut av såret, og det var blitt så vondt at legen igjen ble tilkalt.

Da legen fikk se det åpne såret med verk i utbrøt han.

«Dette er akutt! Jeg må nok amputere fingeren din, ellers kan det gå veldig galt. Betennelsen kan spre seg til blodet, og du kan dø av det!»

Og dermed amputerte livlegen fingeren til kongen. Kongen var nå rasende på legen.

«Du er jo helt udugelig! Du har skadet hånden min og gitt meg stor lidelse! Du må straffes for dette feilgrepet!»

Og som sagt så gjort! Da såret etter amputasjonen var blitt sydd og bandasjert, førte kongen egenhendig livlegen til fengselet. Han slang ham brutalt inn i et mørkt og fuktig fangehull og sa: 

«Nå doktor, hvordan liker du dette — å være i fengsel?»
«Å være i fengsel — deres høyhet … Good? Bad? Who Knows?» svarte legen og dro på skuldrene.

Dette gjorde kongen enda mer rasende.

«Du er jo ikke bare udugelig! Du jo en idiot også!» brølte han og forlot fengselet i raseri!

Etter en måneds tid da såret var grodd, dro kongen igjen ut på jakt. Men denne gangen skjedde det noe skjebnesvangert. Kongen forfulgte et bytte og  rotet seg bort fra resten av jaktlaget i jungelen. Alt for sent oppdaget han at han hadde gått seg vill.

Det tok ikke lang tid før en gruppe innfødte krigere fant ham. For dem var dette en hellig dag. De skulle tilbe sin guddom med en offergave, og var på leting etter et passende bytte for anledningen. Kongen som hadde gått seg vill var helt perfekt til dette formålet i deres øyne. Så de tok kongen med seg tilbake til leiren, bant ham fast til et stort tre, og så begynte sjamanen å utføre sine ritualer. Han sang og danset rundt kongen, mens stammefolkene slo på trommer og skjerpet offerkniven.

Da tiden var moden fikk sjamanen offerkniven og skulle til å skjære over kongens hals. Plutselig skrek han høyt!

«Stopp! Denne mannen har jo bare ni fingre! Han er ikke perfekt nok som offer til vår gud. Sett ham fri!»

Og dermed skjedde det utrolige! Stammefolkene løsnet repene og kongen var fri. Forvirret og redd løp han inn i jungelen. Han løp med hjertet i halsen i rasende fart, skremt og redd for at de skulle ombestemme seg. Men etterhvert forstod han at han virkelig var fri. Han kunne puste lettet, og begynte å tenke over det som hadde skjedd.

Han tenkte på hvordan den amputerte fingeren hadde reddet livet hans, og på hvordan han hadde behandlet sin trofaste venn og livlege!  Jo mer han tenkte på historien og livlegen sin, jo mer følte han takknemlighet og glede over det som hadde skjedd. Samtidig følte han skam over hva han selv hadde gjort! Etter noen dagers vandring og tenking i jungelen fant han veien hjem til palasset. Der gikk han rett til fengselet for å takke sin venn og lege.

«Jeg trodde du var en idiot som alltid sa dette ´Good-Bad-Who-Knows´ tullet … Men nå forstår jeg jo hva du mente, og at du hadde rett. Det var bra at jeg mistet fingeren. Det reddet livet mitt. Men jeg skammer meg over at jeg stengte deg inn i dette forferdelige fangehullet. Jeg er så lei meg for det! Kan du tilgi meg?»

«Hva mener du ærede konge? svarte livlegen. «Hvis du ikke hadde satt meg i fangehullet ville jo jeg vært med deg på jakten. Da ville jeg også ha blitt fanget. Og jeg ville hatt alle mine 10 fingre!» … 

Moralen er: Det lønner seg å se det positive i det som skjer …

Dette urgamle, angivelig flere tusen år gamle tibetanske sagnet kommer i flere versjoner, og alle bærer med seg stor livsvisdom! Det lønner seg å lære å se det potensielt positive i det som skjer. Har vi ikke alle opplevd noe «forferdelig» som vi i ettertid forstod førte til en fantastisk positiv endring?

Kjæresten går fra deg! Du er såret til beinet! Du gjennomgår en krise! To år senere finner du din sjelepartner og har aldri hatt det så godt som nå. Du innser at tapet hjalp deg til å få innsikter du trengte for å vokse som menneske. Nå lever du et mye bedre liv enn før. Du er blitt både klokere og du har det bedre!

I etterpåklokskapens lys …

Det er noe med etterpåklokskap som spiller inn her! Dette sagnet forteller oss at det ofte kan ligge noe uventet og godt innebygget i det som fortoner seg vondt akkurat i øyeblikket det skjer!

Kanskje du en gang mistet jobben! For deg var det en katastrofe. Alle røde lys blinket. Du opplevde en frustrasjon uten like. Hva skulle du nå gjøre? Du mobiliserte! Du skapte forandring! Du fikk opp kamplysten og livskraften! Noen år senere har du flyttet til et sted du liker mye bedre, du sitter med høyere utdanning i en kjempeinspirerende jobb og koser deg. Var det godt eller dårlig det som skjedde?

«Aldri så galt så godt for noe …»

Så det gamle ordtaket: Aldri så galt så godt for noe … har mye ved seg. Vi skal ikke dra for hastige konklusjoner! Kanskje det ligger noe gull i det som skjer? I min personlige verden har jeg lært meg at alle ting som skjer er til det gode — når man ser det i et større perspektiv! Det er bare vanskelig å se det i øyeblikket når det skjer.

Du kan unngå for store emosjonelle reaksjoner

Når livet noen ganger «går oss imot» har vi en tendens til å tolke det som noe «galt». Vi reagerer med sterke følelser. Det tar på! Vi fordømmer det som skjer, ergrer oss, blir sint, lei, såret eller redd! Vi stritter i mot med nebb og klør, kjemper og bekjemper det «vonde» som skjer. Vi bruker masse energi på å forhindre noe som vi på en eller annen måte definerer som «galt». Kanskje vi burde prøve en annen strategi?

Reduser etterpåklokskapens vindu til NULL …

Hva vi kan lære av «eventyret» om kongen og hans livlege er at det kan lønne seg å reduserte etterpåklokskapens vindu til NULL. Med det mener jeg at i stedet for å vente i flere år til alt har endret seg til det gode — er det kjempesmart å ha en holdning som gjør at du forstår at det virkelig KAN ligge noe veldig godt gjemt i det vanskelige NÅ — MENS DET SKJER!

Tenk hvor mye lettere livet ville vært da! Det ville massivt redusere smerten, frustrasjonen og stressen i livet vårt!

Spør deg selv: «Hva godt kan ligge i dette?»

Første gangen jeg hørte «historien» ble jeg veldig rørt. I dag elsker jeg dette utsagnet. «Good Bad Who Knows?» Jeg sier det ofte høyt til meg selv dersom jeg føler at livet er vanskelig og utfordrende. «Good Bad — Who Knows?»… Det bringer meg tilbake til fornuften og til et større perspektiv. Det fører til at jeg spør meg selv: «Hva godt kan ligge skjult i dette? Hvordan kan jeg bruke mine ressurser og gjøre det beste ut av dette?» Og da er man over på offensiven. «Hvordan kan dette bringe fram noen sider av meg som jeg trenger å utvikle?»  …

Og så videre … og så videre … Prøv det og se hva som skjer!

(PS: Jeg hørte dette sagnet først i en Ted Talk ved professor Srikumar Rao. Der brukte han sagnet med bonden som hadde en sønn og en hest … osv. Etter litt research kom jeg over en livlig versjon skrevet av den buddhistiske munken Ajahn Brahm. Jeg har fritt skrevet om hans versjon [ikke direkte oversettelse] til norsk for denne bloggen! Visdommen og essensen i sagnet er antagelig flere tusen år gammelt. So take it to heart!)