Alle vet det står skrevet: Av de tre store: Tro, håp og kjærlighet — så er kjærligheten den største!
Hmmm … den kjærligheten! Den store og den fatale! Den viktige! Den vidunderlige og den skjebnesvangre! Ja, som du vet så «fins det mang slags kjærlighet»…. Og du vet selvsagt også at «du skal elske din neste som deg selv!»
Men akk — det er så vanskelig å elske andre, for ikke å snakke om seg selv, ikke sant?
Faktum er at de fleste mennesker på jorden ikke har peiling på hva ubetinget, ekte kjærlighet er. De strever hardt med bare å like seg selv skikkelig. De strever med personligheten, med vanskelige oppvekstvilkår, med negativ indoktrinering, gamle tankemønstre, osv., osv.. Min erfaring er at folk flest trenger å lære å elske seg selv først. Så kommer kjærligheten til andre automatisk som et resultat av dette.
Men hvordan lærer man å elske seg selv? Ja, se det! Det er 1000 dollar spørsmålet!
For å begynne den prosessen trenger vi først og framst å forstå og erfare direkte hvem vi dypest sett er. Når vi forstår hvem og hva vi er fra dypet av oss selv — vil vi automatisk begynne å elske oss selv. For vi ER i essens ren kjærlighet, ren intelligens og kreativitet, ren lykke!
Gjennom daglig transcendering og erfaring av kilden inni oss begynner vi gradvis å kjenne dette fredelige og kjærlige feltet som oss selv. Det er som om vi litt etter litt sprøyter inn en ny erfaring av glede over å være oss selv, og kjærlighet til oss selv.
Over tid sprer denne positive gleden og selvkjærligheten seg til våre nærmeste, venner og bekjente. Vi kan ikke unngå det!
Kjærlighet er ufattelig viktig! Kjærligheten kan overvinne alt og helbrede alt. Det er en kraft vi trenger mer og mer av — både som individer og som samfunn.
Hvorfor ikke unne deg selv mer kjærlighet?